Hodejegerne

Hodejegerne

Jo Nesbø

Language:

Pages: 145

ISBN: 8203196209

Format: PDF / Kindle (mobi) / ePub


En nervepirrende, drivende og uutholdelig spennende pageturner av en forbryterroman. Handlingen fører oss fra samfunnets pengeelite til en underverden av torpedoer og svindlere, og vi opplever de mest utspekulerte drap, forfølgelsesscener og forsvinningsnumre som sjangeren kan by på. Roger Brown er en ny og uforglemmelig figur, som vil glede alle Nesbøs gamle lesere og skaffe ham mange nye.

The Judgement Book (The TV Detective, Book 4)

The Rome Prophecy: A Thriller

The Bone Bed (Kay Scarpetta, Book 20)

Hoeren (Deleu, Book 8)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

hemmelighetsfullt. Så enkelt. Og så verdifullt. Jeg løftet bildet ned, bar det ut på kjøkkenet og la det på benken. Den gamle rammen hadde som jeg regnet med, en blindramme på baksiden som lerretet var festet til. Jeg tok fram de to eneste verktøyene jeg hadde med og trengte; en syl og en avbitertang. Jeg klippet over de fleste nellikspikrene, dro ut de som skulle brukes igjen, løsnet blindramma og brukte sylen til å vippe ut stiftene. Jeg fomlet mer enn jeg pleide, kanskje Ove hadde rett om det

«Hør her, Lander. Kundens styreformann og økonomisjef kommer hit i morgen for å treffe en av kandidatene. Jeg vil at de skal treffe deg også. Passer klokka tolv?» «Utmerket.» Han hadde svart uten å late som han måtte konferere med noen kalender. Jeg likte ham straks bedre. «Jeg vil at du skal høre etter hva de har å si og deretter skal du høflig redegjøre for hvorfor du ikke lenger er interessert, forklare at dette ikke er utfordringen du ser etter og ønske dem lykke til.» Jeremias Lander la

setning. Men Sperres blikk var nøytralt. Lekte han statusleken eller gjorde han det bare automatisk, nærmest som en yrkesrefleks? Jeg hørte meg selv stammende gjenta «identifisere?» som om begrepet var totalt ukjent for meg. «Moren deres er her om noen timer,» sa Sperre. «Men all tid vi kan spare … Vi ville sette p-is på det, det er unnagjort på noen seku-der.» Jeg ville ikke. Kroppen min strittet imot og hjernen min forlangte at jeg skulle avslå og komme meg til helvete bort derfra. For jeg

var at det kom til å bli vår igjen. Kanskje. «Og hvor lenge var du forelsket?» spurte jeg. «Til det gikk opp for meg hva jeg holdt på med. Den natten du ikke kom hjem …» «Ja?» «Jeg hadde bare lyst til å dø.» «Jeg mente ikke i ham,» sa jeg. «Jeg mente i meg.» Hun lo lavt. «Det kan jeg jo ikke vite før jeg har sluttet å være det.» Diana løy nesten aldri. Ikke fordi hun ikke kunne, Diana var en vidunderlig løgner, men fordi hun ikke gadd. Vakre mennesker behøver ikke skall, trenger ikke lære

som om ikke det i seg selv var overveldende nok, finner han til og med en mening ved å elske, et fordi, et ekko av en begrunnelse fra en fotballkamp i londonsk tåke: «Fordi de trenger meg.» Epilog Den første snøen hadde kommet og gått igjen. Jeg hadde lest på nettet at en kjøpsopsjon og visningsretten til «Det kalydonske villsvinet» var blitt solgt på auksjon i Paris. Kjøperen var Getty-galleriet i Los Angeles, som nå altså kunne stille ut bildet og – med mindre det i opsjonsperioden på to

Download sample

Download